Urokråken Sergio Ramos

Aftenposten kåret mandag Europas 10 verste urokråker, og de plasserte Sergio Ramos på fjerde. Men er han virkelig en slik urokråke? Jonas Wikborg kommenterer

I kjølvannet av Aftenpostens artikkel om Europas 10 største urokråker har det oppstått diskusjon. Og to av Real Madrids spillere kommer med på listen til Erlend Nesje og Arils Sandven, der Pepe ifølge de to er Europas urokråke nummer 1 og Ramos urokråke nummer 4. At Pepe fortjener en plass på listen er helt greit tross sitt rolige liv utenfor banen. Nedsparkingen av Casquero og håndtråkkingen på Messi hører ingen sted hjemme. Ei heller filmeforsøket i samme El Clásico. Om han er Europas verste er diskutabelt, men dét har ikke jeg tenkt til å ta stilling til her. En slik liste er dømt til å skape blest, og denne er intet unntak.

For på fjerdeplass finner vi en annen madridista, vår matador Sergio Ramos. Med unntak av Pepe er det bare Luis Suárez og El-Hadji Diouf som overgår spanjolen. Og bak han finner vi van Bommel, Tévez, Bruno Alves, Cassano, Balotelli og Joey Barton. Dette er en plasseringen jeg stiller spørsmålstegn ved.

Nesje og Sandven begrunner Ramos’ plassering med at ”han har en tendens til å gå opp i ansiktet på motspillere. Ramos er hissig, han er en provokatør, og hver gang Real Madrid møter Barcelona låser det seg helt for Ramos.”

Og vår nummer 4 har sine svin på skogen. Spesielt ille var det da vi tapte 5-0 mot Barcelona. Der pådro Ramos seg rødt kort på overtid ved å sparke ned Messi. Deretter brukte han hånden for å fjerne en tilstormende Puyol, som selvfølgelig datt i bakken. Dette var totalt uakseptabel oppførsel og kan ikke forklares med noe annet enn at han mistet hodet da laget hans ble såpass ydmyket som vi ble den gang. Men det er også godt over ett år siden denne hendelsen fant sted den 29. November 2010, og han har ikke vært i nærheten av lignende senere. Det er også noe jeg kommer tilbake til.

I årets sesong har Sergio Ramos pådratt seg 11 gule og 1 rødt kort, mens han i fjorårssesongen fikk 18 gule og 2 røde. Året før der igjen 14 gule og 1 rødt, og enda et år tidligere igjen ble han tildelt 18 gule og 1 rødt. Statistikken er hentet fra ESPN. Dette gir til sammen 61 gule og 5 røde på fire og en halv sesong, noe som vil si at han snitter litt over 1 rødt kort i sesongen. Dersom man ser bort ifra det røde for drøying mot Ajax, som var av taktiske grunner, så er det ett rødt per sesong forutsatt at han ikke får flere frem til sommeren. Jeg får ikke bakoversveis av de tallen, og i en forsvarsrolle er ikke det urokråkende mye. Likevel, over 60 gule på fire sesonger er mye. Det er mye mer enn kollegaen Puyol (34+1) i Barcelona, og mer enn de engelske kollegaene i United og Chelsea.

Det skal sies at Ramos fikk hele fire røde kort i 07/08-sesongen, og at Nesje og Sandven peker på at hans høye antall røde kort (flest røde i Madrid gjennom tidene tross alder på 25) er med på å definere han som en urokråke. Jeg mener dette tallet ikke bør vektlegges altfor mye, og spesielt ikke siden det er over fire år siden han pådro seg mer enn to røde i en sesong.

Forskjellen på antall gule og røde kort mellom Ramos og Puyol kan forklares med måten Real Madrid spiller fotball på versus Barcelonas ballbesittende fotball. Jo mer man har ballen, dess færre minutter er det sannsynlig sjanse for at man blir tildelt kort. Og i forhold til engelsk fotball kan det pekes på at spanske dommere tillater mindre enn det de gjør i England.

Nå sier jeg ikke at Ramos ikke ville fått flere kort enn normalt i Barcelona eller i en engelsk klubb, for 61 gule er unormalt mye også i Real Madrid (inkludert Pepe). Men er det urokråkende mye? Jeg sier nei.

Jeg skjønner at antallet kan ilegges vekt i en slik kåring, men synes Nesje og Sandven virker å ha tillagt antallet altfor stor betydning. For jeg mener at det heller er hvordan kortet oppstår som må ilegges vekt. For at det skal være kvalifisert til urokråkekort vil jeg si at det må være stygge taklinger som blir diskutert i ettertid. Dette er absolutt ikke er tilfelle med brorparten av Ramos’ kort.

For bortsett fra det røde mot Barcelona i 2010 har ikke Ramos’ røde kort (fra og med 08/09-sesongen) vært av det stygge slaget. Kanskje med unntak av denne, men spør du meg tror jeg faktisk ikke han mener å tråkke på han. Studerer man klippet ser man at Ramos flytter tyngden fra høyrebeinet til venstrebeinet idet han skjønner at han tråkker på motspilleren. Og selv om kortet han pådro seg som følge av drøying mot Ajax ble hyppig diskutert var det intet stygt ved det. Det var heller ikke hans avgjørelse å pådra seg det selv om det selvfølgelig var han som til syvende og sist utførte drøyingen som ga kort.

Jeg har også gått igjennom noen av Ramos’ kamper mot Barcelona ved hjelp av youtube og god gammel hukommelse. Han spiller kompromissløst og til tider hardt, noe som av og til gjør at han går over grensen. Men han er en forsvarer som spiller mot det mange betegner som verdens beste angrepsrekke, og enhver forsvarer gjør feil mot de. Ramos er intet unntak. Igjen, jeg skal ikke forsvare hans oppførsel mot Messi og Puyol den 29. november 2010, men bortsett fra dette er det ikke noe som gjør at han utpeker seg særdeles negativt spillemessig i forhold til andre spillere på både Barcelona og Real Madrid.

Jeg gjorde også Nesje oppmerksom på at jeg var uenig i Ramos’ plassering på Twitter, og i Nesjes svar på Twitter skriver han følgende:

I hver kamp skal Ramos oppi spillere og krangle med dommer.

Her lurer jeg på om Nesje mener dette som i hvert El Clásico eller i bokstavelig talt hver eneste kamp gjennom sesongen.

For hvis han mener hele sesongen stiller jeg spørsmålstegn med hvor mange Real Madrid-kamper Nesje har sett. Som andrekaptein bak Iker Casillas er det naturlig at Ramos er utespilleren som skal snakke med dommeren når det oppstår situasjoner ute på banen. Og jeg kjenner ikke Ramos igjen i beskrivelsen som hissig, provokativ og en som krangler med spillere og dommere i hver eneste kamp.

I El Clásico er det noe verre, men jeg synes ikke Ramos utpeker seg særdeles negativt i forhold til de 21 andre spillerne utpå der (pluss benken). Det vi har sett de siste årene er ikke én spiller som til stadighet klager på dommeren, men mengder med spillere som flokker seg rundt dommeren. Her er begge lag og og de fleste av spillere like dårlige. Kanskje er Ramos en av de verste på Madrid, men ikke nok til å stemple han som en urokråke som skiller seg drastisk ut fra de andre.

I tillegg føyer journalistene på et retorisk spørsmål i ”Kanskje han er lei av å tape for katalanerne?” Dette kan ikke sies å være annet en skjult argumentasjon som viser at artikkelforfatterne tydelig har følelser mot Real Madrid. Det spiller ikke på logikk, men virker på meg som et forsøk på å latterliggjøre spilleren der artikkelforfatter er ute etter støtte fra anti-madridistas. Det er klart ingen spiller liker å tape gjentatte ganger mot sin argeste rival, men å bruke dette argument på denne måten er ikke bra i det hele tatt.

Til slutt nevner Nesje og Sandven at Ramos har et rykte på seg for å være ute de sene nattetimer. En noe vag formulering etter min mening, som ikke fører til et urokråkestempel. En ting er å være glad i å ta seg et galss vin og å gå ut en gang iblandt. En annen ting er å skape store overskrifter som følge av hyppige byturer. Og sistnevnte gjør ikke Ramos.

De viser også til bildet der Ramos skal ha blitt fotografert på en nattklubb få dager mot EM-møtet mot Sverige i 2008. Så vidt jeg kan erindre var dette en ikke-sak for den spanske ledelsen. Bildet var ikke et fyllebilde som viser Ramos på flatfylla, men et klassisk ”jeg (lurer på om det var to) møtte Ramos og vi smiler sammen”-bilde.

I motsetning til Nesje og Sandved mener jeg Ramos er et eksempel til etterfølgelse, og jeg mener han er en fremragende andrekaptein bak Casillas. Både på grunn av sitt bankende hjerte for Madrid på banen, men også for sine gode holdninger utenfor. Ramos er nemlig involvert i flere veldedighetsorganisasjoner, eksempelvis Unicef, MassiveGood og Fundación Apascovi.

På bakgrunn av det jeg har skrevet har jeg derfor store problemer med å se hvordan Ramos kan bli nevnt i samme åndedrag som de andre ni på lista. Jeg stiller meg også kritisk til hvordan spillere som Rooney (utro, fyllehistorier, skjelt ut fansen i kamera på direkten, ønsket seg til byrival, stemplet Carvalho i EM, sparka ned Montenegro-spiller i EM-kval), Zlatan (verdens beste ifølge seg selv, sparker lagkamerater, trøbbel med trenere) og Giggs (8 års utroskap med brorens kone er vel nok i seg selv) har klart å lure seg unna topp 10.

Nå har ikke jeg tenkt å utarbeide en ny liste, for å lage en perfekt liste der alle blidgjøres anser jeg nærmest som umulig. Men jeg synes ikke noe om, at når en stor avis som Aftenposten endelig velger å omtale Real Madrid, så er det på denne måten. De bidrar til å rette et unødvendig negativt fokus på vår klubb ved å rangere to av våre spillere blant Europas verstinger på et svakt grunnlag.

Skjermbilde 2018 10 09 kl. 22.35.07