Jorge Valdano og hans rolle i Real Madrid

Mange har nok spurt seg hva argentineren faktisk gjør i klubben. Er det slik at han bare krangler med Mourinho? Skal han være et bindeledd mellom presidenten og treneren? Er han rett og slett overflødig?

Før vi får svar disse spørsmålene må vi komme med en kjensgjerning. Det er ingen, utenfor klubben, som vet hvem som gjør hva innad i Real Madrid. Vi vet at den styres av en valgt president, med sitt styre, diverse direktører (blant dem en sportsdirektør) og at man hyrer inn en trener med sitt støtteapparat. Problemet er organiseringen av alle disse, hvem som bestemmer hva (hvem som har skylden for hva) og hvem som bestemmer over hvem.

Presidenten i Real Madrid Club de Fútbol er, som alle vet, Florentino Pérez. Han er leder for et styre som består av to visepresidenter (Fernando Tapias og Eduardo Blas), en sekretær (Enrique Sánchez) og tretten styremedlemmer. På toppen er det altså sytten gubber rundt et bord som alle har sin mening om klubbens vel og ve. For å nevne et illustrerende eksempel var et av styremedlemmene i Pérez’ første opphold i klubben en viss Ramón Calderón.

Videre har klubben tre forskjellige direktører (som vi vet om), som tar seg av forskjellige aspekter i driften. Den mektigste av disse er en mediesky herremann ved navn José Ángel Sánchez. Hans tittel er “director ejecutivo”, og vi kan, når vi ser på hans ansvarsområde kalle ham “administrerende direktør” for foretaket Real Madrid: økonomi (sponsorer), administrasjon (infrastruktur, human resources), drift (installasjoner og marketing); alt dette er Sánchez’ domene, og det har vært det, uavbrutt, siden år 2000. José Ángel kom altså til klubben samtidig som Pérez og fortsatte arbeidet også under Calderón.

De to andre direktørene er generaldirektør Jorge Valdano, som vi skal snakke mer om siden, og sportsdirektør Miguel Pardeza. Den tidligere klubblegenden (Pardeza var med i “Gribbens femmerbande” – La quinta del Buitre), med erfaring som sportsdirektør i Zaragoza (bl.a. hentet han David Villa fra Sporting Gijón for tre millioner euro i 2003), tok altså over Valdanos tidligere (2000-2004) rolle i klubben. Når vi vet at José Ángel Sánchez’ tittel under Pérez’ første opphold i klubben var generaldirektør forstår vi at personene er viktigere enn arbeidstitlene.

To andre profilerte, men tilsynelatende mindre innflytelsesrike, menn er Emilio Butragueño og Zinedine Zidane. Den første er “direktør for institusjonelle relasjoner”, hvilket i praksis betyr at han er et av klubbens ansikt utad. Han skal representere klubben på Uefas mange banketter (trekninger, kåringer, etc). Zidanes rolle er mer diffus all den stund Pérez selv kun har uttalt at han er “under opplæring”.

Så har vi treneren, José Mourinho, med sitt faste trenerteam bestående av Rui Faria, Silvino Louro (keepertrener) og José Morais. Eks-høyrebacken ‘Chendo’, med 16 års fartstid som spiller i klubben, er førstelagets delegat. Treneren har også en assisterende trener, Aitor Karanka, som med sin erfaring (spilte i klubben fra 1997 til 2002) skal hjelpe ham med å forstå hvordan klubben fungerer fra dag til dag. Det er nok absolutt nødvendig.

Da portugiseren kom til klubben uttrykte han et ønske om at Valdano skulle være et bindeledd mellom ham selv og presidenten, mens Zidane skulle være et bindeledd mellom ham selv og spillerne. Det ble ganske fort klart at det ikke var slik.

Zidane har knapt vist seg på Valdebebas, og Mou har nylig bekreftet at hans forhold til Valdano er minimalt (“jeg snakker direkte med presidenten eller José Ángel Sánchez”).

Hva er det så disse gjør i klubben? For den elegante franskmannens vedkommende handlet det nok like mye om å knytte ham – og hans tre sønner (som spiller for klubbens aldersbestemte lag) – til klubben på permanent basis (Alfredo di Stéfano er “ærespresident”), som noe annet. Skal jeg gjette fritt gjør han det Pérez sier han skal gjøre, enten det dreier seg om “unsettling players” (som det vel heter på FM-sproget) i pressen eller fungere som et direkte bindeledd mellom presidenten og spillerne. En av kritikkene mot Pérez i hans første periode var jo nettopp at han hadde for mye kontakt med sine venner “los galácticos”.

Når det gjelder Jorge Valdano så er det klart at han ikke er et bindeledd mellom presidenten (ledelsen) og det sportslige apparatet. Det er klart at Mourinho har alliert seg med den mektigste personen i klubben (etter presidenten), José Ángel Sánchez, som for øvrig også har en finger med i spillet når det forhandles om overganger. Valdano er ganske enkelt Pérez ansikt utad.

Da Valdano gav sin “recadito” (en “recado” er en beskjed, og diminutivet –ito gjør at den høres patetisk og ynkelig ut) via media til Mourinho angående mangelen på spisser (treneren hadde uttalt at han “ikke kunne se” spisser på benken, Valdano svarte etter kampen mot Almería at han “kunne se” en spiss på benken) var det personer i styret som snakket, ikke generaldirektøren.

Derfor klaget Mourinho nylig om mangelen på “funksjonell empati”, som han beskriver som en forutsetning for at et stort foretak og en stor fotballklubb som Real Madrid skal lykkes. Det er åpenbart at ikke alle trekker i samme retning i klubben, og treneren kjemper med nebb og klør for å overbevise klubben innad (styret og direktører) og utad (media og supportere) om at de bør stille seg bak ham. Han har allerede klart å avvæpne Valdano (og dermed styret) ved å få ham til å se komplett overflødig ut. Likevel fortsetter Jorge Valdano i klubben, og han fortsetter å uttale seg (dog ingen flere “recaditos”).

Enkelte, som Francisco Villalobos i Marca, mener argentineren snakker for meget. “Er det noen som er interesserte i å høre hva Zubizarreta har å si i Barcelona?” spør han seg. Herr Villalobos har tydeligvis ikke forstått at man i Barça kan la Pep ta seg av snakkingen. Er det noen som ser for seg Mourinho som Real Madrids offisielle røst? Han hadde dratt klubbens helhvite renomé gjennom søla på to minutter. Man trenger en Valdano for å gjøre det Pardeza og Buitre ikke evner, og det Pérez ikke ønsker: pakke Mourinhos uttalelser inn i bomull når treneren er på krigsstien, slukke branner på elegant vis, slik han gjorde i Sevilla etter Luis Fabianos “mål/ikke-mål”: “en scoring bør ikke etterlate seg rom for tvil”.

Enkelt og elegant, som en tango. Allikevel er det ingen som vil overraskes dersom Jorge Valdano ikke er å finne i Real Madrid fra sommeren av. En av hans andre roller i klubben er, som i 2004, rollen som syndebukk.

Kilder: as.com, marca.com, ojogo.pt, realmadrid.com

Skjermbilde 2018 10 09 kl. 22.35.07