La vida madrileña #3

Sommeren har nesten ankommet, vi er klare for semi i CL og jeg får besøk av en beryktet gjeng fra Oslo.

Siden sist har jeg vært en tur hjemme i Oslo. Sommeren ankommet sakte men sikkert Madrid og det var på tide å reise hjem for å bytte ut vinterjakka og varme sko med havaiianas og bikini. Fikk tatt meg en tur på The Bridge for å se Real Betis – Real Madrid mens jeg var hjemme sammen med PMN’s egen Magnus RA før jeg tok turen tilbake til den fantastiske spanske hovedstaden.

Utbyttingen av klær var vellykket. Selv om Madrid ikke har noen strand, så har det blitt tilbragt mye tid i parken borti gata i bikini.

Det har blitt en del fotballspilling med gutta fra skolen i finværet også

Real Madrid – CSKA Moskva var dessverre en kamp jeg ikke fikk med meg live, men naturligvis på TV sammen med en gjeng venner. Jeg satt et par dager etterpå og fulgte med på Champions League trekningen og da det viste seg at APOEL fra Kypros ble vår motstander i kvartfinalen raste jeg inn på naborommet for å fortelle nyheten. Min beste venninne her nede, Louiza, er nemlig kyprioter og du kan jo tro at hun var klar for å dra på kamp når APOEL skulle ankomme Madrid. Det artige er at hun egentlig ikke er APOEL-supporter engang – hun holder med Omonia som også er fra den kypriotiske hovedstaden Nicosia – men billetter ble det på oss.
Billettene ble lagt ut klokken 10 mandag 26.mars og vi endte opp med å ikke dra på skolen i første time for å sikre oss billetter.

I mellomtiden skjedde det både artige og ikke fullt så artige ting for mitt vedkommende. En venninne tok turen fra Marbella for å besøke meg og Louiza hvor det ble mye sightseeing rundt om i Madrid. Vi viste henne mye av byen, men naturligvis også det fantastiske utelivet og det er da vi kommer til den ikke fullt så artige opplevelsen: Jeg ble frastjålet min iPhone på en irsk pub. Kjipt som bare det.. Det er klart at man må være forsiktig med tingene sine og aldri skal jeg dra ut med en såppas stor veske igjen. Jeg hadde mobilen i hånden hele kvelden, men den ene gangen jeg la den ned i vesken så tok det fem minutter og så var den borte. Møkkafolk….

Obligatorisk turist-bilde foran en fontene

Litt skole må man jo drive med her nede også og for et par uker siden hadde jeg en ny nivå-eksamen i spansk. Har vært på nivå B2 til nå og eksamenen for å gå videre til nivå C1 var vanskelig, men resultatet var bestått! Sykt å se at jeg er nivå C1 nå, når C2 er det høyeste.

Den første kvartfinalen mot APOEL tilbragte jeg på en bar sammen med min kypriotiske venninne. Hun var kanskje litt i overkant optimistisk og hadde med seg et gigantisk Kypros-flagg. Måtte jo gjøre narr av henne da hun sippa fælt etter tapet. Hva var forventningene hennes egentlig? Det er tross alt Real Madrid de spilte mot.

Uken etter, i forbindelse med hjemme-kvartfinalen, var det en kypriotisk invasjon av Madrid. Det var kypriotere OVERALT. Hørte jo mer gresk rundt om i gatene enn jeg hørte spansk en periode og rundt omkring var det folk med oransj-sorte eller gul-blå skjerf, som er APOEL-fargene. Det imponerte meg stort at så mange kypriotere tok turen til Madrid for å støtte laget sitt og det var helt sinnsykt hvor mange av dem det var på stadion. Det ene hjørnet av Santiago Bernabeu var mer eller mindre helt farget av APOEL-fargene og de lagde et leven uten like selv om de var svært mange færre enn Real Madrid-supporterne. Jeg tvang min kjære Louiza til å sitte sammen med meg i Real Madrid-seksjonen, men som den stolte kyprioteren hun er så var det gigantiske Kypros-flagget med atter en gang. Hun er egentlig ikke spesielt fotballinteressert, men det er ingen tvil om at kampen var underholdene hvor vi begge var veldig fornøyde etter kampslutt. Jeg fikk fem mål, hvor spesielt Ronaldo sitt var fantastisk, men jeg var naturligvis mest fornøyd med at Callejón scorte. Jeg var til og med litt glad for APOEL-scoringene. Det er jo fint for en liten kyprioter å se laget sitt score når hun først tar turen for å se dem spille mot store Real Madrid.

APOEL har et litt dårlig rykte når det kommer til bråk fra supporternes side. De ble derfor holdt igjen inne på stadion etter kampslutt til alle andre hadde forlatt både innsiden og utsiden av Santiago Bernabéu.

Min mamma, pappa og lillesøster tok også turen nedover i påskeuken for å besøke meg. Etter at min gamle iPhone ble frastjålet hadde jeg bestilt meg en ny telefon som de tok med seg ned til meg. Den hadde jeg i to dager. Jeg klarte å bli frastjålet en iPhone IGJEN – denne gangen RETT foran nesen på meg. Jeg satt sammen familien på en restaurant ute når en eller annen sigøyner-rumener kom bort til oss for å få oss til å signere ett-eller-annet skjema. Dette skjer ofte og man ser ofte disse i parken. Jeg drev og tekstet med en venninne og hadde derfor telefonen min liggende på bordet. Den innpåslitne gutten gav seg ikke og fortsatte bare og si ”por favor, por favor” (vær så snill, vær så snill) mens jeg ba ham dra et visst sted på spansk. Han strakte arket mot meg og jeg dyttet det vekk. Han gikk til slutt og etter fem minutter oppdaget jeg at telefonen min var borte. Jeg tenkte jo f… ikke på at når han strakte arket mot meg så gjorde han det over telefonen min og på et eller annet kjeltringaktig vis klarte han å få med seg iPhonen min uten at jeg la merke til det. Vi fikk lokalisert telefonen via ”Find my iPhone” og dro til politistasjonen. Hvem nå enn som hadde mobilen min hadde kommet seg ut av Madrid og jeg sammen med seks politimenn reiste ut til lokasjonen i to politibiler. Dessverre viste det seg at telefonen var inne i et leilighetskompleks hvor politiet ikke har autoritet til å gå inn. Hadde det vært en vanlig bolighus hadde situasjonen vært annerledes, men de har dessverre ikke lov til å gå inn og sjekke hver eneste leilighet i blokka. Så historien gjentar seg: Jeg er atter en gang uten telefonen min.

Dette skriver jeg også som en advarsel til alle andre som skal dra til Madrid. Disse typene er overalt og kommer det en bort som vil at du skal skrive under på noe: Pass på verdisakene dine og kom deg vekk fra han så fort som mulig. Sitter du ved et bord slik som jeg gjorde: ta gjerne tak i arket og kast det vekk, krøll det sammen, hva som helst. Bare pass på at han ikke får mulighet til å snike noe som helst inn under det arket før han går. Jeg føler meg latterlig dum som hadde telefonen min liggende på bordet, men de folka der er av en annen verden når det kommer til sluhet. Verken jeg eller mine tre familiemedlemmer la merke til at han fikk med seg den telefonen.

Det har vært mye ”drama” her de siste ukene som dere kan se! Heldigvis har det ikke vært noe alvorlig og tiden fremover skal nok bli mye, mye bedre. Neste helg tar jeg turen til Valencia for litt reising og i dag ankommer en stor gjeng fra PMN storbyen. Generalforsamling, Real Madrid-Valencia, El Derbí og mye annet står for tur. Gleder meg stort til dere kommer i kveld, gutter!

Pmn6