Bursdagsbarnet og kapteinen fra Corazon Classic snakker ut

AS intervjuet de la Red i etterkant av Corazon Classic

Dette var første gangen du har spilt på Bernabeu siden synkopen(besvimelsen) 30. oktober 2008 . Ble det et følelsesladet gjensyn?

Ja, veldig. Santiago Bernabéu er drømmenes teater for de unge spillerne i Real Madrid, for de som er skapt her og de som har vokst opp i dette huset. Siden jeg har vært her hele mitt liv, førte denne returen tilbake mange gode minner.

Bidro dette til å lette smerten for at du ikke hadde muligheten til å kunne spille på Bernabeu lenger?

Livet er slik det er nå og det å ha muligheten til å returnere og spille på Bernabeu var veldig fint og spesielt. Stadionet var nesten full og fansen reagerte veldig bra. Jeg ble følelsesladet men jeg holder ting på innsiden, det er en normal reaksjon etter å ha spilt sammen med noen av de beste spillerne i historien til denne klubben.

Du kunne se at fansen fortsatt elsker deg, siden de konstant applauderte deg.

På et tidspunkt som spiller avvist jeg alle tilbud om å spille andre steder og valgte å bli her. Jeg er en madridista og jeg har alltid ønsket å triumfere her, og når jeg var på det punktet til å gjøre det dyttet livet meg tilbake. Derfor ønsket jeg å nyte denne kampen, noe jeg gjorde.

Var sønnene dine, Oliver og Cayetano, tilstede på stadion for å se deg spille?

Selvfølgelig var de på tribunen for å se på deres far. De hadde det fenomenalt, det var en flott ettermiddag for alle.

Hva betydde det for deg å være kaptein når det var så mange stjerner i garderoben?

Det var en overraskelse fordi jeg var den yngste. Her er ansiennitet alltid respektert, men ingen hadde et problem med det. Man opplever vanskelig øyeblikk i livet og de har hjulpet og støtte meg. Det er jeg takknemlig for.

Zidane har det fremdeles...

Han har mye klasse og det var en glede å se ham spille og spille med ham. Han mister aldri ballen fordi han kontrollerer den med sin første berøring. Han trenger ikke å løpe mye. Når du ikke trener kommer du ut av form, men han er fortsatt fenomenal.

Hvem var du glad for å spille med?

Fernando Redondo. Det var herlig å spille med ham i noen minutter. Han er en av mine referanser.

Var kampen den beste bursdagsgaven du fikk?

Ja, eller det var i det minste annerledes. Jeg tror ikke jeg kommer til å feire noen flere bursdager på denne måten. Det er ikke enkelt å gjenta denne hendelsen, siden stadion var full og fansen var fantastiske, og jeg returnerte til denne flotte arenaen.

Hva kommer du til å gjøre nå? Vil du fortsette som Juvenil A assistent trener?

Vi får se. Jeg har en nasjonal lisens og det første jeg trenger å vite er hva klubben tenker. De må fortelle meg om de vil at jeg skal fortsette eller ikke. Jeg vil gjerne fortsette som trener og fortsette å lære.

Har du lært av barna, eller lærer du bort?

Litt av begge deler. Du lærer 16-år gamle gutter fordi de trenger å lære mye, men du lærer også om hver person og hver spiller. Jeg har også startet fra bunnen slik de gjør.

Pmn6