Extra large cristiano

Cristiano Ronaldo - elsket og hatet

Cristiano Ronaldo er spilleren mange elsker å hate. Presset han lever under både på og utenfor banen er nær umenneskelig. Likevel takler han dette presset bedre enn de aller, aller fleste.

Det begynner å bli en god del år siden argumentet ”han presterer ikke når det gjelder som mest” hadde grobunn i virkeligheten. Skjønt, selv om han har scoret i Champions League-finalene i 2014 og 2015, var ikke han tungen på vektskålen i noen av de. Likevel viser han gang på gang at han er til å stole det når både Real Madrid og Portugal trenger det. Fokuset i denne kommentaren er dog ikke Ronaldo som Madrid-spiller, men Ronaldo som kaptein og viktigste spiller for Portugal.

Han sendte landet sitt på egenhånd til VM i Brasil i 2014 med fire mål mot Sverige i playoffen, og stod frem som den hærføreren han er med to mål mot Ungarn og ett mål og én assist mot Wales i sommerens EM-sluttspill, begge kamper der Portugal var på nippet å ryke ut av hele mesterskapet. Til slutt stod han igjen som vinner, med et lag få regnet som favoritter til å vinne mesterskapet. Han skal ikke ha æren for det alene, på langt nær, men hans egenskaper som kaptein kom tydeligere og tydeligere frem jo lenger ut i mesterskapet man kom. Bildene av Cristiano Ronaldo som assistenttrener (!) i ekstraomgangene i EM-finalen er noe man aldri vil glemme. Måten spillerne i etterkant hyllet Ronaldos egenskaper som kaptein og motivator levner liten tvil om hvor viktig, og ikke minst godt likt, han er for og i dette laget. Når Øyvind Alsaker nærmest gjør narr av Ronaldos feiring etter scoringen mot Wales, som om dette er noe av gjorde der og da fordi alle verdens øyne var rettet mot han, får en til å undre hvor godt grunnlag visse eksperter har for å kritisere Ronaldos oppførsel. Dette er en feiring Ronaldo gjør hver eneste gang han scorer, og selvsagt gjør han det også i EM.

Det samme gjelder hans gjentatte gestikuleringer til medspillere når de gjør feil, der det skrikes om at dette ikke er en kaptein verdig. Vel, kanskje ikke i Norge (eller England, der den gemene hop av norske fotballfans og eksperter liker å hente sine referanser fra). I de latinske landene derimot, er ikke en kaptein nødvendigvis den på banen som står frem som det gode eksempelet, som heier frem og støtter lagkameratene når de gjør de gjør feil. Han er heller den som er den beste spilleren, den som presterer som det gjelder som mest, den som lagkameratene vet vil være der når laget trenger det. Slik er Cristiano Ronaldo på Portugal, slik er Lionel Messi på Argentina. Fernando Torres ble ikke kaptein på Atlético Madrid i en alder av 19 år fordi han var en stor leder. I Real Madrid og Barcelona har kapteinen i mange år vært den som har vært lengst i klubben. Kapteintradisjonene i Spania, Portugal og Argentina, for å nevne noen, er ikke de samme som i Norge og England, likevel velger mange å kritisere Cristiano Ronaldo som kaptein med argumenter som ville vært valide i de to sistnevnte landene, men ikke i de tre første.

Cristiano Ronaldo i EM 2016 er i mine øyne den mest ”voksne” versjonen vi har sett av han på landslaget. Han hadde hele nasjonen på sine skuldre, og selv om han verken ble toppscorer eller var den beste spilleren i mesterskapet, var han uunnværlig for dette laget. Hans tilstedeværelse alene var nok til å løfte laget til nye høyder. Bare se på reaksjonene til lagkameratene da han ble skadet i finalen, det var rene krisetilstanden. Støtten han fikk var rørende, og da han ble båret ut ble han hyllet med applaus fra hele Stade de France. En verdig EM-avskjed for Portugals beste spiller gjennom tidene, der han til slutt stod igjen med EM-pokalen høyt hevet over hodet.

2904 val real 960x200