Morbo på ville veier

Gårsdagens kamp utviklet seg til en farse av en fotballkamp, og de uverdige scenene vi ble servert står som en skamplett for den ellers herlige spanske fotballen. Smertegrensen for slike syn er nær.

For en gangs skyld var Real Madrid fullstendig på høyde med Barcelona; det gjelder gårsdagens kamp som den som ble spilt i hovedstaden. Tempoet var skyhøyt hos begge lag, og til tross for at Real Madrid har kommet lengre og har hatt en mer solid oppkjøring enn Barcelona, er det bare å konstatere at La Liga blir en kamp til døren de to lagene imellom.
Men der stoppet altså lovordene en kan bruke til å forklare supercupen 2011. For i går, ble spansk fotball fattigere.

Bare så det er sagt; begge lagene har sine svin på skogen. Dette handler ikke om de gode mot de onde, eller lignende klisjeer. Det er en lidelse å se hver gang Dani Alves i reneste Hollywood-stil ruller rundt etter berøringer som knapt overgår det man opplever på bussen i rushtiden. Det er pinlig og rent ut ødeleggende for fotballen å se Sergio Busquets når han kaster seg ned for ingenting og faller i bakken som en potetsekk. Hylende i sin egen skrekk og gru. Slikt er triste scener.

Men i går var det Marcelos kortslutning som ikke bare radbrekket håpet om seier, men i all sin riv ruskende galskap var taklingen beviset på tendensen som i senere tid har preget el clasico-oppgjørene. Et fullstendig hodeløst angrep – til alt overmål midt på banen – som selvsagt resulterte i tumulter og minst like idiotiske handlinger fra så vel Real Madrid-spillere som Barcelona-spillere. Men den utløsende faktor var Marcelo. En handling som etter mitt skjønn sporenstreks bør møtes med sanksjoner tilbake i Madrid. Og det utover straffen han etter alle solemerker blir tildelt av forbundet.

Like skuffende var også Mourinhos oppførsel da det røynet på som verst. En kan på mange måter forstå det når øyeblikkets sinne lurer en til å gjøre noe overilt uten å tenke seg om. Jose Mourinho viste derimot ingen tegn til å være sint eller ute av kontroll, han gikk rett inn i situasjonen for å lage kvalme og økte med det spenningen ytterligere. Slikt vil man ikke se i Real Madrid, spesielt ikke fra trenerens side. En trener som i stedet for å gå ut for å krangle, i stedet burde roet ned sine spillere. Og Mourinho burde unektelig ha opptredd på en helt annen måte også under pressekonferansen, i alle fall etter selv å ha dummet seg ut under tumultene. Det er selvfølgelig i kjent Mourinho-stil å kjempe i motbakke, å være den som alle er imot. Det er etter hvert blitt en ganske velkjent trenerstil.

Men i går ble det for mye. Og tendensen ved at el clasicoene har vært de reneste krigssonene etter portugiserens ankomst, kan vanskelig motargumenteres. Det er selvsagt en kraftig irritasjonsfaktor ute på banen hvis motstanderen faller for lett, noe et vell av Barcelonas spillere gjør tidvis ofte, men her etterlyses selvdisiplin. Real Madrid skal slå Barcelona ved å ikke nødvendigvis spille dem ut, men ved å være det beste laget. Og i disse tider vil det mest sannsynlig handle om god organisering og selvsagt stor aggressivitet. Det er derimot ingen nødvendig koherens mellom aggressivitet og direkte grisespill.

Det burde noen snart lære spillerne, representert ved blant andre Marcelo og Pepe, men fremfor alt burde dette lyset snart gå opp for Mourinho selv.

Pmn6