Extra large  1rm1250  1
TO AV TO: Real Madrid tok seg videre i Mesterligaen, og vant både hjemme og borte.

Ukas analyse: 8.delsfinalene

Presset var stort på de regjerende mesterne i Mesterligaen mot PSG, men det passet Real Madrid fint.

I denne utgaven av "Ukas analyse", skal vi se nærmere på dobbeltoppgjøret i Mesterligaen mot stjernespekkede Paris Saint-Germain. Tross en svak sesong i hjemlig liga, har hovedstadslaget vist et høyere nivå i den gjeveste klubbturneringen av dem alle, men det var ingen enkel oppgave å slå ut Unai Emerys menn. 

Hjemmekampen

Det var ikke mange som så for seg det resultatet som til slutt sto på tavla før den første kampen på Santiago Bernabéu. Real Madrids svake prestasjoner i LaLiga, forsterket inntrykket om at PSG så sterkere ut i forkant av det som like godt kunne vært en semifinale eller finale. Zinedine Zidane hadde alle spillerne i førstelagstroppen tilgjengelig, og valgte en 4-4-2-variant med Isco bak Cristiano Ronaldo og Karim Benzema, Gareth Bale startet på benken. Unai Emery manglet midtbanemaestro Thiago Motta sentralt, og valgte unge Giovani Lo Celso i den dype rollen på midtbanen. Oppsiktsvekkende var det at Emery vraket Thiago Silva fra start til fordel for Presnel Kimpembe, antakelig i et forsøk på å bedre mulighetene for å spille seg ut bakfra og for å ha mer fart i forsvarsleddet. 

Rutinen seirer

PSG var helt på høyde, om ikke bedre enn Real Madrid i banespillet i deler av stor deler av det prestisjetunge oppgjøret. Forskjellen viste seg de siste ti minuttene, da Real Madrid som kjent skåret to raske mål og i prosessen skaffet seg et godt utgangspunkt i forkant av returoppgjøret. Vi kommer tilbake til den avgjørende perioden i kampen, men før det skal vi ta en kikk på de 80 minuttene før det. 

Toni Kroos vs Marco Verratti (klikk på Kroos og Verratti på dashboardet)

Real Madrid - i angrep

Det er to elementer av det første oppgjøret som var litt tydeligere enn de andre, for undertegnede, og det var "kampene i kampen" og Real Madrids struktur i angrep. Når det gjelder det første har jeg valgt ut Toni Kroos og Marco Verratti som et eksempel, tyskeren hadde Verratti som sin direkte motsats i kampen. Duellen var preget av to ballspillere av en annen verden som kjempet om de avgjørende pasningene, om å ta kontroll på kampen, om å vinne kampen, for sitt lag. Duellen var jevn, begge to spilte veldig godt, men Toni Kroos trumfet Verratti på de aller fleste barometre, om enn med liten margin. Den jobben midtbanen til Real Madrid la ned i de 80 første minuttene, la grunnlaget for at Real Madrids rutine kom til syne de siste ti minuttene. Da fikk Marcelo, i lag med innbytterne Lucas Vázquez og Marco Asensio endre kampforløpet i Los Blancos' favør. 

Bortekampen

Dynamikken her, var aldeles interessant. Neymar, PSGs viktigste angrepsvåpen ble skadet i opptakten til spetakkelet på Parc des Princes. Dette ødela nok en del for pariserne, men det åpnet også muligheten for spillere som Kylian Mbappé og Real Madrid-kjenning Ángel Di Maria å ta mer ansvar fremover. Emery hadde fått Thiago Motta tilbake fra skade, i tillegg til at forsvarskjempen Thiago Silva var tilbake, han stilte med sitt lag i hans foretrukne 4-3-3-formasjon. Zidane valgte på sin side å mønstre en nykomponert midtbane i en klarere 4-4-2-formasjon. Kovacic, og innbytterne som preget oppgjøret på Bernabéu, Asensio og Vázquez var inne i laget som skulle forsvare en 3-1-ledelse. 

Tålmodighet er en dyd

I motsetning til det første oppgjøret, var dette en kamp med mye tydeligere rollefordelinger på lagsnivå: PSG trengte minst to mål, og tok tidlig tak i kampen, mens Real Madrid lå disiplinert i forsvarsstrukturen, klare for å slå kontre ved enhver gode mulighet. 

Real Madrid - lagstatistikk

Casemiro - statistikk (klikk på Casemiro på dashboardet for å se hans personlige data fra kampen)

Ser man på lagstatistikken, er det tydelig hvilket lag som kontrollerte kampen. Ballbesittelsen lurer litt, i og med at Verrattis svartning med påfølgende rødt kort, preget dette. I første omgang var det tydelig PSG som kontrollerte ballen, men Real Madrid hadde god kontroll uten ballen. Det var rett og slett bare et spørsmål om tid for når det gode angrepet skulle komme for gjestene, da PSG så tamme ut offensivt. Emerys menn greide ikke utnytte noe annet rom enn i bredden, et område på banen Real Madrid primært er solide i. I mellomrommet, hvor det etterhvert ble nok av plass for PSG å boltre seg i, ble aldri utnyttet. Det så nesten ut som om pariserne ikke vurderte det engang. Da ble det ikke rare oppgaven for Real Madrid å ligge og vente til muligheten bød seg. 

Banens store gigant var utvilsomt Casemiro. Den brasilianske kjempen, var virkelig stor i oppgjøret i Paris. Han har fått mye kritikk for sitt til tider svake spill med ballen, men i denne kampen tråkket han knapt feil i løpet av samtlige 90 minutter. Trygg da han hadde ballen, flink i posisjoneringen og som vanlig tøff i taklingene. Kampbildet passet Casemiro som hånd i hanske, og Mateo Kovacic' opptreden var slettes ikke noe å kimse av. Kroaten bidro med sårt tiltrengt mobilitet ved siden av midtbanemakker Casemiro, og avløste brasilianeren i ballspillet. Sammen utgjorde de en sterk base for Real Madrid å kontre fra, og når nevnte Verrattis røde kort var et faktum, hadde ikke Emery noe mottrekk mot Zidanes mannskap. Kroken på døra i Mesterligaen for PSG, og etter alt å dømme også kroken på døra for den tidligere Valencia- og Sevilla-treneren.

Hva syntes du om PSG-kampene? Hva tror du om sjansene for et tredje Mesterligatrofé på like mange år for Real Madrid?

Real 960x200 pause