Extra large lope
TRIST: Det ble ikke som Lopetegui og vi madridistas hadde håpet på,

Kommentar: Alt som kunne gå galt, gikk galt

I denne kommentaren kommer mine personlige synspunkter angående sparkingen av Lopetegui.

Jeg husker det som om det var i går. Det var en varm sommerdag i Kristiansand, og jeg hadde nettopp kommet hjem etter å ha vært på fotballbanen. I en periode hadde jeg ikke klart å legge vekk mobilen, fordi jeg var så spent på hvem som skulle bli ny trener. Skulle det bli Guti, Pochettino, Conte, eller? Så fikk jeg en melding på Facebook av vår president, Ruben Skjerping. Jeg ante ikke hva det var, men trykket på linken og kom inn på hjemmesiden til Real Madrid. Boom! Comunicado Oficial: Julen Lopetegui er klubbens nye hovedtrener. Jeg ble sjokkert og helt satt ut. Jeg så aldri den ansettelsen komme for å være helt ærlig, men jeg ble likevel veldig glad da jeg var stor entusiast av det han, og det spanske landslaget hadde prestert under hans ledelse.

I de påfølgende dagene vet vi alle hva som skjedde, og sirkuset endte med at Lopetegui fikk sparken som landslagssjef. Kort tid etter det tok han flyet til Madrid og ble presentert som Real Madrid-trener. Jeg husker spesielt godt at han sa: "Det å få sparken var det tyngste som har skjedd meg siden min mor døde, men denne dagen er den største dagen i mitt liv". Fra det øyeblikket ble jeg nærmest forelsket i vår nye baskiske trener. 

Så har vi alt som skjedde i sommer da til min vanvittig store frustrasjon. Cristiano Ronaldo ble solgt, Mateo Kovacic ble sendt til Chelsea og Theo Hernandez, vår eneste rotasjon på venstrebacken ble sendt ut. Jeg var likevel positiv for nå skulle vi jo hente Mbappé, Neymar eller Hazard, men neida. Mariano var mannen som kom inn få dager før overgangsvinduet stengte. Allerede fra det øyeblikket begynte jeg å få en følelse på at denne sesongen ville bli tung. Lopetegui skulle altså ta et mannskap som endte 17 poeng bak Barcelona, og i tillegg mistet sin største stjerne til nye høyder. Nei, jeg visste at det ikke kom til å gå.

Lopeteguis første offisielle kamp som Real Madrid-trener var 4-2-tapet i Supercup-finalen mot byrival Atlético Madrid. Ingen vits med å få varsellampene til å gå, da jeg ikke bryr meg noe særlig om Supercupen. Så startet LaLiga, og da begynte jeg faktisk å bli optimist. Fire overbevisende seiere og et uavgjort var fasit etter fem spilte kamper. Hvem savnet Ronaldo liksom? Men så kom marerittet ingen hadde forventet. 3-0-tap mot Sevilla, uavgjort mot Atlético, tap mot Alavés, Levante og senest nå i helgen ble man filleristet av Barcelona. La det bare synke inn at Real Madrid har tatt 1/15 poeng på de siste fem kampene. Uansett hvordan man vrir og vender på det er ikke dette Real Madrid verdig.

Nok er nok, og Lopetegui har altså fått sparken. Jeg er helt enig i at Pérez må ta på seg en stor del av skylda for å ha vært naiv i sommer, men igjen, så er ikke det Lopetegui har gjort godt nok. Real Madrid har fortsatt gode spillere i alle ledd, og jeg kan ikke nevne en eneste spiller som har blitt bedre under baskeren. Nacho, Varane, Modric og gjengen ligner ikke på seg selv lenger. Og la oss ikke snakke om angrepstrioen, for de er helt ute av det. Asensio spiller totalt uten selvtillit, og ser ut som han ikke engang bryr seg. Benzema er Benzema, han blir man aldri kvitt og hva skjer med Bale? Han skulle jo liksom bære dette laget skal man tro Pérez og Lopetegui. 

Nå som Lopetegui har fått sparken har altså Solari kommet inn som midlertidig trener. Jeg har ingenting i mot han i et par kamper, men skulle han faktisk ende opp med å få jobben, da kommer frustrasjonen min igjen. Det han har levert i Castilla har ikke imponert meg, og han har ingenting som tilsier at han er rett mann for denne jobben. For å være helt ærlig vil ingenting overraske meg lenger, da jeg har mistet all tillit til Florentino Pérez, men det er i hvert fall lov å håpe at han tenker seg godt om, for hvis ikke, da kan enda mer gå galt.

PS: Dette er kun mine personlige synspunkter.

Skjermbilde 2018 10 09 kl. 22.35.07