Extra large skjermbilde 2019 07 06 kl. 01.09.51
EN HELT NY OPPGAVE: Aldri har fallhøyden vært større i Zidanes trenerkarriere.

Zidanes umulige problem

Zinédine Zidane kom hjem til Madrid for å redde et lag i krise, men han skal ikke få det lett.

Etter to sensasjonelt, katastrofalt, historisk svake ligasesonger fra 2017 til 2019, var alle enige i at Real Madrid burde ta store grep for å snu et lag i motgang. Det virket som at de høye herrene i Real Madrid var enige, for supporterne som skrek høyest etter nye signeringer, ble raskt møtt med storkjøp på rekke og rad. Allerede før overgangsvinduet offisielt åpnet 1. juli, hadde Real Madrid svidd av over 300 millioner euro på nye spillere. Rodrygo Goes (€54M) og Éder Militão (€50M) hadde begge vært klare en god stund, mens Eden Hazard (€100M), Luka Jović (€60M) og Ferland Mendy (€48M) ble hentet i ukene etter sesongslutt.

Les også: Hva som venter Ødegaard i Real Sociedad

Supporterne begynte straks å tenke tilbake på den utrolige sommeren i 2009, da Cristiano Ronaldo, Kaká, Karim Benzema, Xabi Alonso og flere alle ble hentet i samme overgangsvindu. 10 år senere ser Real Madrid ut til å gjennomføre et lignende overgangsvindu. Hazard er en av fotballens absolutt største stjerner, Jović er klubbens første store spisskjøp siden Benzema, mens Militão, Rodrygo og Mendy ventes å være nøkkelspillere for Real Madrid i mange år fremover.

På toppen av dette, tyder mye på at Real Madrid jakter én eller to nye sentrale midtbanespillere av høy kvalitet. Det snakkes om Paul Pogba, Christian Eriksen, Donny van de Beek og flere andre spennende spillere. Det er ikke rart at Madridistas over hele verden gliser. Nå forventes det at Real Madrid skal tilbake til toppen, og det skal skje så fort som mulig. Men har man egentlig grunn til å være så kjepphøye i den spanske hovedstaden?

Nesten uforandret startoppstilling

Hazard, Jović, Mendy, Rodrygo og Militão er alle fine navn, men sannheten er at kun én av disse kan ventes å gå inn i startelleveren fra dag én. Hazard kommer selvsagt til å være en nøkkelspiller når sesongen sparkes i gang i august, men resten av signeringene vil trolig starte på benken i ligaåpningen. Ja, det er åpenbart viktig å forsterke bredden i troppen, og Real Madrid kommer utvilsomt til å tjene på å ha konkurranse om plassene. Man skal ikke undervurdere viktigheten av å ha spillere som kan komme inn fra benken og snu kampbildet, ei heller må vi glemme hvor mange skader Real Madrid har lidd av de siste sesongene. Bredden i troppen er avgjørende.

Likevel, vi snakker om et lag som endte 17 poeng bak Barcelona i 2017/2018-sesongen. De færreste trodde at det kunne gå like ille etter en så katastrofal ligasesong, men det gjorde det så til de grader. I mai tok Real Madrid ferie med 19 poeng opp til erkerivalene fra Catalonia, og denne gangen uten et eneste stort trofé. I år sier man nøyaktig det samme som i fjor, nemlig at det ikke kan gå verre nå, og man får virkelig håpe at spådommene treffer denne gangen. Det er imidlertid verdt å spørre seg hvor mange poeng Eden Hazard kan hente inn på egenhånd, for belgieren ser ikke ut til å få selskap av mange andre nysigneringer i startelleveren.

De underliggende problemene

Mange vil si at det er altfor tidlig å skrive en pessimistisk artikkel når overgangsvinduet åpnet for under en uke siden. Real Madrid har fortsatt ekstremt god tid på å forsterke laget ytterligere, og som allerede nevnt, forventes det at Zinédine Zidane får inn minst én ny sentral midtbanespiller. Sprenger man banken for Paul Pogba, vil man ende opp med en svært omdiskutert spiller, men utvilsomt en begavet spiller som blir en av våre beste på midtbanen. Pogba er kjent som en spiller som bidrar med mange målpoeng, og er det noe Real Madrid trenger nå, så er det flere mål. En perfekt løsning på lagets problemer. Eller?

De som har analysert Real Madrids taktiske svakheter de siste årene, har alle vært klare over lagets svakheter på kontring imot. Hele lagets venstreside bestod av spillere som jukset defensivt (Cristiano Ronaldo, Toni Kroos og Marcelo). Sergio Ramos var fantastisk på dekke opp for de store rommene som Marcelo etterlot seg, mens Kroos' manglende løpskraft ble veid opp for med fantastiske defensive bidrag fra Casemiro og Luka Modrić. Problemet nå er at lagkaptein Ramos er 33 år, Modrić fyller 34 i september, mens Casemiro de to siste årene ikke har klart å være like rå i gjenvinningsspillet som i 2016/2017-sesongen.

Modrić regnes av mange som en offensiv midtbanespiller, men ingen må undervurdere den enorme jobben kroaten har gjort defensivt. Når Real Madrid nå skal erstatte en av sine beste midtbanespillere gjennom tidene, er det ikke småtterier man etterspør. Zidane trenger en spiller som kan veie opp for Kroos' manglende defensive bidrag, i tillegg til Casemiros manglende evne til å bidra i det oppbyggende spillet. For ikke å snakke om det som har vært lagets største problem den siste sesongen, nemlig at det scores for få mål. Zidane trenger en spiller som løper som Modrić, slår pasninger som Kroos og scorer mål som James Rodríguez. Fra midtbanen. Lykke til med det.

Kortsiktig vs langsiktig suksess

En fryktelig enkel løsning på midtbaneproblemene, er å signere en målfarlig angrepsspiller. Slike typer er kostbare i dagens marked, men de er relativt enkle å finne likevel. Så hvorfor kan ikke Real Madrid bare sprenge banken for Kylian Mbappé, Mohamed Salah eller Neymar? Da vil man slippe å hente en altmuligmann på midten som kan score 15 mål på én sesong, og man vil gå tilbake til ordningen som har gitt oss så mye suksess de siste årene. En midtbane som konsentrerer seg om å styre spillet og beskytte forsvarslinjen, mens angrepstrioen tar seg av målproduksjonen. Å finne erstatteren til Modrić blir fryktelig mye lettere hvis man kun trenger en løpssterk og pasningssikker spiller.

Dessverre er denne løsningen heller ikke problemfri. For det første: Kylian Mbappé er fantastisk, men umulig å hente i år. Dessuten må man stille seg spørsmålet: Hvor mye er man villige til å ofre av spilletiden til klubbens angrepstalenter? Eden Hazard er på plass, og på den måten har man allerede ofret en stor del av spilletiden til årets sensasjon på Santiago Bernabéu, nemlig Vinícius Júnior. Så lenge det er en ledig plass på høyrekanten, er dette til å leve med. Skulle man imidlertid hente nok en verdensklasseangriper på høyre, er det vanskelig å se for seg hvordan Zidane skal kunne gi tilstrekkelig spilletid til Vinícius, Rodrygo, Marco Asensio, Brahim Díaz, Martin Ødegaard og alle de andre kantspillerne som Real Madrid har hentet de siste årene.

Real Madrid står nå ovenfor et klassisk spørsmål om kortsiktig vs langsiktig suksess. De som påstår at dette er et enkelt valg, har neppe forstått hvor komplisert situasjonen er. På papiret høres det kanskje fornuftig ut å tenke langsiktig, men man skal ikke ha sett mange kamper fra Santiago Bernabéu de to siste årene for å forstå hvor ekstremt stor misnøye det har vært blant supporterne. Det kreves resultater, og det kreves resultater .

Marco Asensio er blant spillerne som har fått kjenne på Bernabéu-publikummets vrede det siste året, og på kort tid har spanjolen gått fra å bli regnet som et av verdens aller største talenter, til nesten å være helt glemt blant majoriteten. Når det legges for mye press på skuldrene til unge spillere, er fallhøyden også stor, spesielt i verdens største klubb, som også har verdens mest kravstore supportere. Selv om det kan fremstå uvirkelig etter en så glitrende debutsesong, risikerer vi også at dette skjer med Vinícius.

Løsningen?

Så, hvordan skal Real Madrid ta hånd om alle disse utfordringene, slik at laget igjen kan være konkurransedyktig allerede fra første spark på ballen i en ny sesong? Selv kan jeg ikke se noen åpenbar løsning, spesielt ikke om man utelukker de mest radikale forslagene. Akkurat nå virker det mest sannsynlig at en spiller som Pogba eller Eriksen kommer inn, og at resten av laget forblir noenlunde likt. Jeg ser allerede for meg Marcelo, Hazard, Asensio, Kroos og Pogba joggende hjemover på kontring imot, samtidig som at Casemiro er utenfor rekkevidde (etter å ha blitt flyttet opp som en slags 10-er/falsk nummer 9 i et forsøk på å unngå å bli involvert i det oppbyggende spillet). Det kan fort bli stygt.

Kanskje har Zidane en plan for hvordan han kan ordne opp i alt dette, og kanskje har jeg overproblematisert situasjonen noe helt vanvittig i denne artikkelen. Vi har tross alt vunnet Champions League fire ganger siden 2014. Likevel, med mindre vi henter inn en etablert målscorer på høyrevingen, eller Asensio/Vinícius plutselig finner ut at de skal score 20 ligamål, tror jeg at LaLiga-trofeet vil havne komfortabelt i armene på Barcelona. Igjen.

La oss håpe at Benzema fortsetter sin mirakuløse form fra forrige sesong, at Hazard scorer enda flere mål enn han gjorde i Chelsea, at målene begynner å renne inn for Vinícius eller Asensio, at midtbaneproblemet løser seg selv, og ikke minst, at spillerne igjen klarer å motivere seg over en hel sesong. Da kan ligatrofeet igjen vende tilbake til Santiago Bernabéu. Og for all del, la oss vente og se hva som skjer i resten av overgangsvinduet. Men jeg har mine tvil.

Pmn5