Extra large satellite 4
STOPPERKJEMPE: Pepe var en av få signeringer som ble gjort av Ramón Calderón som gjorde nevneverdige avtrykk i klubben.

Den fortrengte sesongen: 2008/2009

Real Madrid har hatt en enrom sportslig suksess det siste tiåret og laget har stort sett utelukkende bestått av spillere i ypperste verdensklasse, spoler man tiden tilbake 11 år var realiteten en helt annen.

Sesongen i forkant hadde Real Madrid vunnet den hjemlige serien svært overbevisende åtte poeng foran Villarreal, og hele 18 poeng foran erkerival Barcelona på tredjeplass. Den tidligere tyske midtbanegeneralen Bernd Schuster, som hadde en fortid som spiller for Real Madrid på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet hadde fått i oppgave å ta over laget etter 2006/2007-sesongen. Tyskeren overtok roret etter Fabio Capello som noe overraskende ble avskjediget etter kun en sesong som hovedtrener for Real Madrid, attpåtil etter en sesong han ledet laget til et etterlengtet seriegull. Avskjedigelsen sies å ha vært på grunn av måten laget spilte fotball på. Ramón Calderón hadde overtatt presidentskapet etter Florentino Pérez. Samme sommer som Schuster ble ansatt hentet klubben inn store signeringer i form av Wesley Sneijder, Arjen Robben og Pepe. Fra før av inneholdt stallen kvalitetsspillere som Ruud van Nistelrooy, Raúl, Guti og Robinho offensivt. 

Schuster fikk fart på laget nærmest umiddelbart, og ble ansett som en suksess etter sin første sesong som trener for klubben. Guti leverte kanskje sin beste sesong for klubben noensinne, Sneijder så ut til å være verdt sin vekt i gull og den rutinerte spiss-duoen Van Nistelrooy og Raúl viste få tegn til aldring. I tillegg hadde man rosinen i pølsa i det brasilianske vidunderbarnet Robinho, som leverte en kanonsesong. Det var ventet at Robinho skulle ta nye steg i årene som kom, og virkelig befeste sin posisjon som en av verdens absolutt beste spillere. 

Mareritt-sommeren 

På papiret så troppen inn mot sesongstarten langt fra håpløs ut. Hovedproblematikken lå mye på at flere av lagets bærebjelker hadde begynt å dra på årene, samtidig som at de som skulle bære stafettpinnen videre ikke var ferdigutviklet. Sommeren bar nye problemer med seg, en av forrige sesongs viktigste spillere i Sneijder pådro seg en kneskade i en treningskamp mot Arsenal. En kneskade som skulle holde nederlenderen ute store deler av høsten. Det hele toppet seg når lagets tryllekunster Robinho signerte for Manchester City på tampen av overgangsvinduet, en overgang som markerte starten på det blå laget fra Manchester som vi kjenner i dag. 

De eneste nevneverdige signeringene som ble gjort var kjøpet av Rafael van der Vaart fra tyske Hamburg og Ruben de la Red som ble hentet etter en god sesong i Getafe. Nederlandske Van der Vaart var tidlig på 2000-tallet regnet som en av verdens aller største talenter når han var en del av en gyllen generasjon i Ajax under Ronald Koeman, før han noe overraskende signerte for bundesligaklubben Hamburg. Den hollandske playmakeren hadde gjort et godt EM i Østerrike og Sveits, for et "oranje" lag som hadde spilt champagne-fotball hele sommeren. Likevel var det mange som ble svært overrasket når Van der Vaart ble presentert som ny Real Madrid-spiller, og flere var skeptiske til om hans nivå var tilstrekkelig for å heve laget. 

Troppen Schuster hadde tilgjengelig etter overgangsvinduet stengte i september 2008

Keepere: Casillas, Dudek, Codina 

Forsvarere: Cannavaro, Pepe, Heinze, Metzelder, Miguel Torres, Salgado, Marcelo, Sergio Ramos

Midtbane: Gago, Mahamadou Diarra, Javi García, De la Red, Guti, Sneijder, Drenthe, Van der Vaart 

Angrep: Higuaín, Raúl ,Van Nistelrooy, Robben, Saviola 

Ser man troppen under ett, så ser det som nevnt ikke veldig kritisk ut. Spesielt nå 11 år i ettertid, så har flere av spillerne på dette laget hatt strålende karrierer i ettertid. Flere i troppen hadde også gode karrierer i forkant, så tidens vann kan ha vasket noe av det faktiske nivået litt bort. Cannavaro hadde hatt sine beste år på fotballbanen, og det samme kan sies om Guti og Salgado. Raúl leverte mål-messig en god sesong, men man kunne tydelig se kapteinen falle drastisk i kvalitet og at hans tid på dette nivået var forbi.  Van Nistelrooy fikk store deler av sesongen ødelagt på grunn av skader, beklageligvis all den tid han suste ut av startblokkene med 10 mål på 12 kamper og som med vår kaptein hadde heller ikke alderen på sin side lengre. Sergio Ramos spilte høyreback på denne tiden og var enda tidlig i sitt utviklingsløp, noe som også gjaldt for Marcelo og Higuaín. Sneijder startet sesongen med skader, men kom aldri helt tilbake til seg selv denne sesongen. Spillere som Heinze, Gago, Diarra, Drenthe, Saviola, Van der Vaart , Metzelder og Miguel Torres var spillere som aldri hadde de kvalitetene som kreves for å spille for en klubb som Real Madrid. Flere av de fikk rikelig med spilletid sesongen gjennom. I all hovedsak satt man igjen med et lag som var svært avhenging av Casillas, Pepe og Robben. 

En bekmørk høst 

Serieåpningen tapte man for Deportivo La Coruña borte på Riazor. Før laget fulgte opp med noen haltende seiere mot henholdsvis Numancia, Racing Santander og Bate Borisov. Sakte men sikkert spilte man seg i form, og i den femte kampen for sesongen pulveriserte man Sporting Gijón 7-1 hjemme på Santiago Bernabéu. Sommerens storkjøp i Van der Vaart var begynt å vise lovende takter, Van Nistelrooy banket inn mål og egenproduserte De la Red hadde etterhvert spilt seg inn i starts-oppstillingen. De mest optimistiske blant supporterne var smått begynt å drømme, mens de mer pessimistiske fortsatte å svartmale veggene. Optimistene blant oss skulle få lov å drømme en stund til, det ble enda noen seire før en kald høstvind skulle blåse inn over klubben. 

Utover høsten skulle man oppleve flere skudd for baugen. En av klubb-historiens tragiske uke lå i vente, i det kalenderen skrev november.Det hele startet med hjertestansen til De la Red i en cupkamp borte mot Real Unión borte i Irun, den unge spanjolen kom seg aldri til hektene igjen. De la Red hadde akkurat spilt seg inn i starts-oppstilingen, og forventningene til resten av sesongen for den slepne midtbane eleganten var store.  Noen få dager senere  røyk menisken til den den notoriske måljegeren Van Nistelrooy som holdt han ute resten av sesongen,alt dette rett i forkant av en viktig Champions League kamp hjemme mot Juventus. En kamp som Real Madrid tapte 0-2, uten særlig å stille opp med.  

Den dårlige trenden fortsatte, og det hjalp lite at Sneijder kom tilbake fra skade. Laget gikk på stygge tap mot Valladollid, Getafe og Sevilla, noe som førte til galgenstemning inn mot julens El Clásico. Trener Schusters skjebne sto og falt på resultatet mot Barcelona borte på Camp Nou, en skjebnekamp mang en trener har mistet jobben etter. Ikke overraskende feide katalanerne hovedstadslaget av banen, og de hvite fra Madrid hadde lite og stille opp med. Det er vell få ting som summerer opp tingenes tilstand så godt som det faktumet at Drenthe og Palanca var Real Madrids mest toneangivende spillere, Gurdiolas Barcelona vant kampen 2-0. Schuster fikk støvelen. 

Panisk januarhandel

Juande Ramos fikk en kontrakt ut sesongen med oppgave om å berge det som var konturene av en katastrofe sesong. Ramos hadde tidligere levert gode resultater med Sevilla, men var for øyeblikket arbeidsledig etter en slett jobb i Tottenham. I utgangspunktet var ikke spanjolen en katastrofal løsning på det gitte tidspunktet, og mye tydet på at presidenten hadde handlet riktig. Spesielt med tanke på at Ramos hadde vist seg å gjøre gull av gråstein sist gang han hadde trenergjerning i Spania, men dette var for en klubb som ikke hadde i nærheten av samme forventningspress som Real Madrid. Noe den spanske trenerstrategen virkelig skulle få kjenne på kroppen i tiden som kom. 

President Calderón stilte midler til disposisjon i vinterens overgangsvindu for å styrke en svak og skadeskutt tropp. Inn kom Klaas Jan Huntelaar, som hadde banket inn mål i en årrekke i Eredvise for Ajax. Lassana Diarra ble hentet inn som ny jordfreser på midtbanen fra engelske Portsmouth. Hverken Lass eller Huntelaar ble hentet vedleggsfritt, og klubben måtte ut med rundt 200 milioner for hver av spillerne. Sjokkerende nok ble også franske Julien Faubert hentet inn på et lån ut sesongen fra West Ham, en overgang de fleste sportsjournalister selv den dag i dag klør seg i hodet over. Dani Parejo ble også hentet tilbake etter et mislykket låneopphold i Queens Park Rangers. 

Real Madrid startet godt under Ramos ledelse, og gikk på en seiersrekke på ni kamper. Flere av seirene med svært overbevisende sifre, og spesielt spillere som  Higuaín og Robben storspilte utover sesongen.  Den nye midtbanekrigeren Lass ga laget sårt tiltrengt løpskapasitet og defensive fibre sentralt i banen, mens Huntelaar for det meste bisto med mål fra benken. Den tredje nye signeringen i Faubert var på sin side evig opptatt med å holde seg våken på benken, noe han bare tildels klarte. Tingenes tilstand så langt lysere ut nå enn i desember, og laget skulle nå omsider måle krefter mot kvalifisert motstand i form av Liverpool i utslagsrundene av Champions Leauge. 

Veid og funnet for lett 

Liverpool var lagets neste motstander i Champions Leauge, dette i et tidsrom klubben var sulteforet på suksess i Europa. Real Madrid hadde under presidentskapet til Calderón gjort det svært godt i hjemlig serie, men falt gjennom i den største europeiske turneringen de siste årene. I så måte begynte klokken virkelig å tikke for Calderón, for å ikke komme seg videre fra de første sluttspillkampene i Champions League var ikke noe en klubb som Real Madrid kunne være bekjent med. 

Liverpool hadde et svært godt lag på den tiden, og burde i grunn vært storfavoritter inn mot kampen. Media og de som ikke var veldig tett på klubben så ting annerledes, forventningene ble dermed deretter. Real Madrid hadde som mot Barcelona i desember, lite å stille opp med i dobbel oppgjøret mot Liverpool. Mascherano, Gerrard og Xabi Alonso rev midtbanen vår i fillebiter, samtidig som Fernando Torres drev Real Madrid forsvaret til det glade vanvidd. Hjemmekampen på Bernabéu endte bare 0-1 til gjestene fra balløya, mye takket være storspill fra Casillas . Noe som ga et lite håp inn mot returoppgjøret på Anfield, håpet ble av det kortvarige slaget og kampen endte til slutt 4-0 til Liverpool. Sammenlagt endte det altså 5-0 i favør Liverpool, et av klubbens aller største tap i europeisk sammenheng. 

Etter Champions Leauge fadesen tok laget seg smått sammen og gikk på en ny seiersrekke, denne gangen på syv kamper.  I den åttende kampen skulle laget spille nok et El Clásico, en kamp laget var nødt å vinne om det skulle være noe som helst form for håp om edelt metall. Real Madrid ble slaktet 6-2 hjemme på Bernabéu, etter at Lionel Messi og Thierry Henry hadde gjort to mål hver. Laget gikk på nødbluss de påfølgende fire kampene, og tapte likeså greit samtlige. Sesongen 2008/2009 huskes best for et grusomt tap mot Liverpool i Champions Leauge og to massakre mot erkerival Barcelona. Laget presterte greit mot de lagene de var antatt bedre enn, men falt regelrett i gjennom hver gang de møtte kvalifisert motstand. 

I dragsuget av den elendige sesongen måtte president Calderón tre av, i det som skulle bli en sommer for evigheten. Inn kom Pérez og ut dro all form for hollandsk import, med unntak av Calderóns siste storkjøp Van der Vaart som fikk leve på nåde en sesong til. Pérez kom inn som en frelser, og tok med seg store signeringer i form av Cristiano Ronaldo, Xabi Alonso, Kaká og Karim Benzema. De første byggeklossene før en gyllen tidsalder var dermed lagt, og de fleste lar tiden under president Calderón forbigå i stillhet. Selv om den i bunn og grunn startet godt. 

Pmn6