Extra large alphonse areola   thibaut courtois 1.10.2019
MÅLVAKT: Keeperrollen har vært i stadig endring.

Keepertyper: Real Madrid edition

Vi tar en nærmere kikk på ulike keepertyper i verden i dag.

I disse dager er det lite som diskuteres så heftig som keepersituasjonen i Real Madrid blant Real Madrid-supporterne. I denne artikkelen ser vi nærmere på ulike keepertyper, samtidig som vi skal prøve å etablere noen kategorier som kan passe forskjellige keepere i Europa.  Først skal vi ta for oss ulike keepertyper, vi skal her dele opp i tre: sweeper-keeperen, den tradisjonelle keeperen og en siste kategori som overlapper. Dette kommer vi tilbake til.

Sweeper-keeperen

Den moderne keeper, den ellevte utespilleren. Kjært barn har mange navn, men hva er det som kjennetegner dagens sweeper-keeper? René Higuita var en av de som var tidligst ute med å tillegge keeperrollen mer enn bare å redde skudd. Den colombianske sisteskansen med den gjenkjennelige manken driblet utenfor 16-meteren, sto langt ute og vi har alle sett bilder av det berømte skorpionsparket. Lev Yashin, "den svarte edderkoppen" sto i en årrekke for Dinamo Moskva i Russland og var kjent for sin offensive stil spesielt i feltarbeidet og er den eneste keeperen som har vunnet gullballen. Dette er to eksempler på datidens sweeper-keepere. Det som kjennetegnet dem da, og som fortsatt kjennetegner dagens ekvivalenter er først og fremst evnen til å "sweepe" bak forsvarsleddet for å forhindre at småfarligheter blir til store sjanser. 

Manuel Neuer var muligens den keeperen som i vår tid utviklet denne rollen et hakk videre. Den tyske keeperen slo for alvor gjennom for drøyt ti år siden, og forbløffet med sin evne til å forutse og forebygge bak forsvaret sitt, men han var også en strålende pasningsspiller på sitt beste. Det var nettopp dette som ga lagene hans, Bayern München og det tyske landslaget, en ekstra fordel i angrep. De hadde i Neuer  en keeper som ga dem en klar fordel i det oppbyggende spillet bakfra, samtidig som forsvarslinjen kunne stå høyere som følge av hans fremragende sweeperspill. Et siste element er muligheten til å igangsette raske kontringer både med føttene og hendene, noe som krever ypperlige distribusjonsferdigheter.

For å summere opp den moderne sweeper-keeper, kan vi se etter en del kjennetegn. Sweeper-keeperen er godt posisjonert for bakromsballer, er sterkt delaktig i det oppbyggende spillet bakfra og kan igangsette kontringer enten fra fot eller hånd. Keepere som kan settes i denne kategorien: Manuel Neuer, Marc-Andre ter Stegen, Ederson Moraes og Alisson Becker. 

Den tradisjonelle keeperen

I motsetning til sweeper-keeperen har den tradisjonelle keeperen mange færre ansvarsområder. Hovedprioriteringen er å hindre mål i mot i form av redninger og ryddig feltarbeid, samtidig som det gjøres enkelt med ballen. Lag som har en mer tradisjonell keeper har som oftest ikke et like stort fokus på å bygge opp angrep bakfra, og setter heller ikke forsvarslinjen veldig høyt. Undertegnede skriver som oftest, fordi det er ikke alltid det er samsvar mellom spillestil og keeperen et gitt lag har. Dette er det flere årsaker til, men det økonomiske aspektet har kanskje mest å si, for moderne keepertyper koster flesk i dagens marked, og det er veldig mange etablerte sweeper-keepere som er fra øverste hylle.

Som et eksempel på en tradisjonell keeper kan vi trekke frem veldig mange, men for artikkelens- og sammenlikningens skyld kan vi bruke en som  Atléticos Jan Oblak som et eksempel. Sloveneren spiller for et lag som ikke har et kjempestort fokus på å bygge opp alle angrepene sine bakfra, han gjør ting enkelt med ballen og han er en eksepsjonell skuddstopper som også er stødig i feltarbeidet. Han er den rake motsetningen til Barcelonas ter Stegen. som foruten å være veldig sterk på strek også innehar et utrolig repertoar med begge ben og er ofte ute og sweeper bak forsvaret sitt. 

For å summere opp den tradisjonelle keeperen kan vi se bruke disse kjennetegnene: større fokus på skuddstopping, enkel distribusjon (liten risiko) og et ryddig feltarbeid. Keepere som går under denne kategorien er blant annet Jan Oblak, Thibaut Courtois, Gianluigi Buffon og David de Gea. 

Hybriden/Mutanten (?)

Denne siste kategorien er den nyeste av de tre kategoriene vi går igjennom i denne artikkelen, og i mitt hode den mest spennende av alle tre fordi den er en slags krysning mellom de to øvrige. Dette kommer i all hovedsak av to ting som i og for seg går litt i hverandre. 1: at keepere har "en fot i hver i leir", det vil si at en keeper for eksempel i utgangspunktet har vært relativt tradisjonell men som i takt med tiden har blitt mer sweeper i stilen og 2: at keepere helt enkelt har utviklet de delene av spillet som har blitt mer og mer relevante i den moderne fotballen. 

Som eksempel på hybridkeeperen er det flust av muligheter å ta av, men en som passer godt til forklaring nummer én er slovenske Samir Handanovic. Inters sisteskanse var ikke spesielt kjent for pasningsspillet sitt da han for alvor gjorde seg kjent med sine sterke prestasjoner for Udinese i Serie A, men i de siste sesongene har man sett en markant endring i keeperens spillestil. Fra å være en ganske tydelig tradisjonell keeper, har han kanskje spesielt så langt denne sesongen vist et imponerende nivå hva gjelder sweeper-kriteriene vi identifiserte litt lenger oppe. Som eksempel på forklaring nummer to ser vi igjen til Milano, mer bestemt den rødsvarte delen av den italienske storbyen, og Milans Gianluigi Donnarumma. Det italienske vidunderet så kronglete ut i pasningsspillet da han fikk sitt gjennombrudd for noen år tilbake, og var ikke spesielt komfortabel med å bevege seg utenfor 16-meteren. I dag kan vi se en markant forbedring på disse to områdene av Donnarummas spill, han er mye tryggere med ballen i beina og er støtt og stadig ute og sweeper. 

For å summere opp hybridkeeperen kan vi bruke de to forklaringene skissert i første del av denne kategorien, nemlig at keeperen enten har en fot i to forskjellige leirer og på sett og vis overlapper, og/eller at keeperen har utviklet spillet sitt til å likne mer på en sweeper-keeper enn en tradisjonell keeper selv om han i utgangspunktet kanskje ikke var det. Av keepere som kan settes i denne kategorien finner vi blant annet Samir Handanovic, Gianluigi Donnarumma, Wojciech Szczesny og Hugo Lloris. 

Siste tanker

Med disse kategoriene og disse keeperne som utgangspunkt kan vi reflektere litt rundt hva som eventuelt ville passet best for dagens Real Madrid-lag. Zinedine Zidanes Real Madrid vol.2 er på et tidlig stadie av prosjektet, men det er en del ting vi kan gripe tak i likevel. Så langt denne sesongen har vi sett et Real Madrid som har vist at de er komfortable med å skifte en del elementer av spillet etter motstanderen de møter, som for eksempel mot byrival Atlético eller borte mot Julen Lopeteguis Sevilla. Å spille ballen ut bakfra og bygge angrepene opp har dog vært tilstede i de aller fleste kampene. Her har Courtois egentlig en akilleshæl fordi han ikke er spesielt vant med dette kravet, og Areola har selv om han kan sies å være litt bedre i pasningsspillet enn sin belgiske konkurrent allerede rukket å vise at han heller ikke kan sies å være ekstremt sterk med ballen i beina.

 Man kan likevel se tegn til bedring kanskje spesielt hos Courtois, som har vist at han i det minste klarerer ballen mindre enn tidligere. I mange tilfeller vil dette være nok til å frispille bakfra, fordi den første pasningen utløser posisjonsjusteringer hos motstanderen som kan utnyttes av mer kapable pasningsspillere (se Sergio Ramos, Raphaël Varane, Toni Kroos etc.). Med dette i mente kan man fint argumentere for at dette gjør at Courtois og til dels Areola er mer i "hybridsporet" enn noe annet, og at de dermed kan utvikle den delen av spillet som gjør at Real Madrid mer sømløst kan spille seg ut og bygge angrepene sine bakfra, det vil tiden vise. 

Hva syntes du om de ulike keepertypene? Hvem ville passet best i dagens Real Madrid-utgave?

Pmn6