Extra large zidane lr
Real Madrid smiler under Zinédine Zidane

Zidanes stille revolusjon

Laget hans har jevnt og trutt mottatt kritikk helt fra det ble kjent at Zidane kom tilbake som trener. Nå har kritikken stilnet. Hva skjedde, egentlig? Og hvor store er klubbens sjanser til å vinne trofeer denne sesongen?

Mange forundret seg over Zidanes beslutning om å takke ja til Pérez' tilbud om igjen bli hovedtrener for Real Madrid i mars ifjor. Etter å ha vunnet alt var hovedstadslagets stjerner stappmette: Isco og Marcelo ble benket av Solari, Kroos gikk i følge Bernd Schuster (tidligere spiller og trener for Real Madrid, nå kommentator) fra å spille som en Mercedes til å spille som en traktor (El Transistor - Onda Cero). De fleste tenkte at Zidane hadde alt å tape på å ta over dette laget.

Kritikkene

Sesongavslutningen gav ingen indikasjoner på at ting skulle snu med ny trener: et uinteressert Real Madrid vant kun fem av sine siste elleve kamper. Så kom fem fete sommersigneringer til 300 millioner euro inn dørene. Men også denne entusiasmen stilnet så fort det ble klart at de fleste av de nye spillerne kom for å sitte på benken. Som Predrag Mijatovic (tidligere spiller og sportsdirektør for Real Madrid, nå kommentator) sa det: det er trist å si, men vi handler innbyttere (El Larguero - Cadena Ser).

Mange kritikere anså ikke Zidane som mannen som kunne gjøre de nødvendige utskiftningene. Dessuten var han ikke kjent som en trener som satset på unge spillere. Real Madrids nye innkjøpsstrategi består i å kjøpe inn Europas heteste talenter før de blir plukket opp av andre storklubber. Trenerens behandling av Ceballos, Llorente og til en viss grad Vinícius kunne tyde på at klubb og trener ikke spilte på lag. "Revolusjonen begynner med Kroos?" var tittelen til tidligere direktør i AS da det ble kjent at tyskeren fornyet kontrakten. Var Zidane rett og slett kompisen til en gjeng avdankede oldboys-spillere?

Verre ble det da førsesongen startet med det ene katastrofale resultatet etter det andre. Zidane er en god leder for spillergruppa, men ikke en god trener, sa noen. Nå som han ikke lenger kan ri på bølgen til en fantastisk gruppe spillere, blir han avslørt som en middelmådighet, sa andre. Da treneren ikke ble kvitt spillere han helt tydelig ikke regnet med (Bale, James og Mariano) og nektet å akseptere andre innkjøp enn landsmannen Pogba begynte flere å slipe knivene.

I sesongstarten var Real Madrid ujevne, virket tidvis dårlig trent og svært sårbare defensivt. Etter en kalddusj i Paris, kom komikveld mot Brügge på Bernabéu, der geléklumpen Courtois skal ha fått panikkanfall i pausen (hovedpersonen har senere avfeid dette som løgn). Det toppet seg med tap borte mot tabelljumbo Mallorca.

Med fasit i hånd

Spoler vi tre måneder frem i tid har Real Madrid gått 16 kamper uten tap, med kun syv baklengs, og hevet sesongens første trofé. Spillet har tidvis, som mot PSG og Valencia, vært av aller høyeste klasse. Hvordan skjedde dette?

For det første kan man si som Jorge Valdano (tidligere spiller og sportsdirektør for Real Madrid, nå kommentator), at Zidanes store styrke er at han ikke lar seg stresse til å gjøre forandringer (El País). Ved å gi de gamle traverne fornyet tillit viste det seg at de ikke var avdankede, men heller revansjelystne. Resultatet er at spillere som Courtois, Kroos, Modric og Isco er tilbake i storform.

For det andre bør det understrekes at Zidane har et godt øye for talent. Det var han som tok valget om å satse på Valverde fremfor Llorente, og supercupfinalen tyder på at valget var riktig: Valverde ble valgt til banens beste, Llorente startet på benk. Han gav også Rodrygo sjansen foran Vinícius, og ble omgående belønnet med scoringer. 

For det tredje har det vist seg at Zidane ikke bare er en god leder for spillergruppa med en bemerkelsesverdig evne til å holde hele spillergruppa varm (bare se på Marianos inntreden i supercupen, i hans første minutter denne sesongen), men også en pragmatisk taktiker som evner å velge den beste formasjonen avhengig av spillermaterialet han har til disposisjon og motstanderen på motsatt banehalvdel.

Real Madrid har gått fra å være et lag som kunne tape mot hvem som helst, til et lag som er i stand til å kjempe om alt.

En ny stor sesong?

Betyr dette at alt kommer til å bli en dans på røde roser fremover? For det første må det erkjennes at kritikken tidlig i sesongen ville vært mye verre dersom ikke erkefienden også hadde sklidd på flere bananskall. Dersom Barcelona hadde dratt fra tidlig i sesongen kunne situasjonen blitt uutholdelig for Zidane og hans menn. Real Madrid og Barcelona er nemlig forbundne kar: når den ene går opp, går den andre ned. I skrivende stund er Quique Setién ny trener for Barcelona. Valverde har ligget tynt an lenge, men det er ikke tilfeldig at han sparkes dagen etter at Real Madrid vinner supercupen.

Deretter må vi se på hva som må forbedres for at Zidane skal kunne innkassere en av de store titlene (La Liga eller Champions League). Det første elementet er kreativitet. Nå som det defensive er på plass, trengs det uforutsigbarhet. Marcelo og Hazard er spillerne som bør ha hovedansvar for dette. 

Det andre elementet er en målscorer. Selv om Benzema fortsetter i samme spor som forrige sesong, samtidig som midtbanespillerne også tar ansvar, trenger vi noen som kan karre inn ballen i kampene den bare ikke vil inn i mål (som mot Athletic før jul). Også her må Hazard nevnes, sammen med Jovic. De to har til sammen to scoringer denne sesongen.

Mens vi venter på Hazard er det siste elementet stallbredde. Zidane har en stor, men allikevel sårbar, tropp, som han må bruke riktig dersom han skal beskytte de spillerne som ikke har naturlige erstattere (Casemiro, Valverde, Kroos) fra skader og suspensjoner.

Klarer Zidane disse tre tingene kan vi gå en stor sesong i møte.

Pmn6