Extra large zinedine zidane 15.12.2019 n2

En sindig franskmann og laget hans

Real Madrid beseiret "den evige rival" hjemme på Santiago Bernabéu søndag.

Det er en stund siden vi har utgitt taktiske analyser da mye av dette gjøres gjennom podcast rett og slett fordi det er lettere for undertegnede å gjennomføre, men helgens Clásico åpnet for en mer dyptgående analyse av Real Madrids tilnærming mot Barcelona.

En intens uke

Klokken har såvidt passert elleve lokal tid i Madrid den 26.februar. Bernabéu-publikummet har nettopp vært vitne til et Mesterligatap mot Pep Guardiolas Manchester City i den første av to oppgjør mellom Zinedine Zidanes menn og Guardiolas elever. Et sted på det ikoniske stadionanlegget i Spanias hovedstad sitter sågar Guardiola og deler en flaske rødvin med hans tidligere klubbs nye trener, kulthelten Quique Setién og diskuterer taktiske verktøy som kan brukes mot de helhvite fra Madrid. Zidane gjør ferdig sin obligatoriske pressekonferanse med sedvanlig ro, og retter fokuset på søndagens El Clásico. Han sier: "Vi spiller kjempegodt i 78 minutter, men mot en såpass sterk motstander kan det skje at man blir straffet hvis man ikke står løpet ut." Dette var Real Madrids tredje poengtap på rad, men Zidane er optimist: "Vi har en ypperlig mulighet til å snu trenden på søndag. Vi kommer til å gi alt for å vinne." 

Real Madrid-supportere verden over kjenner på misnøyen etter å ha sett sitt lag spille godt i store deler av kampen bare for å rote vekk seieren mot slutten av kampen mot Manchester City. El Clásico venter, mot et Barcelona som nå har overtatt som LaLiga-leder og med en viss argentinsk talisman som kommer fra en kamp mot Eibar hvor han skårte fire mål. Lionel Messi liker seg på Santiago Bernabéu, og hans Barcelona har vunnet de fire siste oppgjørene før søndagens batalje. Hvordan skulle dette gå? 

Lagoppstillinger - El Clásico

Legg merke til at nettsiden som brukes her har en begrenset palett (ellers er skribenten udugelig på dette området, noe som ikke er usannsynlig), derfor er bortelaget i blått og hjemmelaget i lilla. Zinedine Zidane stiller laget sitt opp i en slags hybrid mellom 4-2-3-1 og 4-3-3, med Fede Valverde relativt bredt men dog ganske lavt til høyre, mens Isco har fått tildelt en fri rolle bak spydspiss Karim Benzema. Unge Vinicius Jr. ligger høyt og bredt til venstre. Man kan spørre seg om Setién var på Santiago Bernabéu i midtuken og etter sigende hadde et møte med Pep Guardiola, men det er i alle fall liten tvil om at Barcelonas trener har sett noe i Manchester Citys kampplan han gjerne vil ta i bruk selv. Katalanerne stilte seg i alle fall opp i en 4-4-2 som kan minne om det Manchester City startet oppgjøret mot Real Madrid med, der den store forskjellen var at Guardiola brukte raske angrepsspillere på flankene mens Setién hadde skjøvet både Arturo Vidal og Frenkie de Jong ut på sidene av midtbaneduoen Sergio Busquets og Arthur Melo. 

Jevnspilt førsteomgang

Førsteomgangen på søndag var preget av to lag som ikke hadde noen intensjoner om å ligge under til pause, i alle fall var det første kvarteret preget av denne tanken. Real Madrid presset Barcelona, men ikke med den største iveren mens Barcelona var forsiktige med å stå for høyt, antakelig for å minimere risikoen for bakromspasninger mot lynraske Vinicius Jr. Etterhvert skulle dette endre seg, Real Madrids halvhøye press bød ikke på de største utfordringene for bortelaget og de både Antoine Griezmann og Lionel Messi skulle få muligheten til å sende gjestene i føringen. Det var bare en strålende Thibaut Courtois i Real Madrid-målet som hindret dette, og en heller lite innholdsrik førsteomgang totalt sett endte 0-0.

Det er dog interessant å legge merke til hvor mye risiko Real Madrid var villige å ta når de først stå høyt på Barcelona. Gjestenes fabelaktige sisteskanse, Marc-Andre ter Stegen, hadde ved flere anledninger ikke allverdens til pasningsalternativ da han skulle sette igang spillet. Dette kom for det meste av at Real Madrid-spillerne tok ut Barcelonas naturlige spillpunkter spesielt ved femmeter, og dermed var den tyske keeperen ofte ty til lengre løsninger, noe som betød fordel hjemmelaget da de var overlegne i duellspillet stort sett gjennom hele oppgjøret. Men det var altså bortelaget som var nærmest skåring i denne omgangen, muligheter som de antakelig var nødt til å ta dersom de skulle dra fra den spanske hovedstaden med poeng.

Et høyt press vi ikke er bortskjemt med

Det ble nevnt lenger oppe, men Real Madrids høye press var altså en viktig del av Zidanes kampplan i helgens Clásico. I den første omgangen var som sagt ikke hovedstadslaget innstilt med den nødvendige aggressiviteten til å lykkes med dette, men dette skulle endre seg drastisk i andreomgangen. Zidane ville ha laget sitt høyere opp og instruerte i praksis spillerne sine til å våge å spille én-til-én over hele banen. Barcelonas smale midtbanefirer gjorde at Real Madrid effektivt kunne la Marcelo og Dani Carvajal presse henholdsvis Nelson Semedo og Jordi Alba, men backduoen var ikke ukomfortable med å la Fede Valverde og Vinicius Jr. ta denne oppgaven dersom avstanden deres var gunstigere for å sette inn et press. Real Madrid var i det hele tatt ekstremt dynamiske i sitt høye press, noe som illustreres ved at Carvajal ved flere anledninger var inne mer sentralt i banen for å presse både de Jong og Busquets. 

Bortelaget slet med å håndtere Real Madrids justering.  Isco som på mange måter opplever en ny vår, var essensiell i å hindre katalanerne å nå sitt naturlige spillpunkt sentralt i banen, midtbanemaestroen Busquets. Arthur og de Jong slet med å tilby seg lavere i banen, siden de ble fulgt såpass tett av en bukett Real Madrid-spillere. Toni Kroos, Carvajal, Valverde og Casemiro tok alle tak for å gjøre det veldig vanskelig for bortelaget å nå teknikerne de Jong og Arthur. Slik temmet Real Madrid mye av Barcelonas spill, og bortelaget fant ingen løsninger. Etter de fem første minuttene av andreomgangen var det stort sett hjemmelaget det handlet om, og mye av dette er grunnet Real Madrids dynamiske mannsmarkering i det høye presset. 

Real Madrid - høyt press 

Real Madrid - etablert forsvar

Som man kan se av illustrasjonene var Real Madrid forberedt på å stort spille mannsmarkering i det høye presset. Spillerne lot ter Stegen stå med ballen, og i sum fikk man et overtall tre mot to bakerst i banen der Casemiro, Sergio Ramos og Raphaël Varane dannet triangelet som kontrollerte Messi og Griezmann. Hjemmelaget fikk flere gunstige brudd, og brøt opp mye av Barcelonas spill. Da Real Madrid trakk seg tilbake i de lengre sekvensene Barcelona hadde med ball (ikke mange av disse), var det i en liknende, dynamisk struktur. Benzema presset Barcelona-stopperne, Isco var opptatt med Busquets, mens Casemiro og Ramos med hjelp av Marcelo stengte av Messi slik at argentineren måtte dypere og dypere for å få ballkontakt. Aggressiviteten var også her imponerende, de helhvite fra Madrid var klare til å bryte ut av sine respektive ledd for å stresse motstanderlaget og vinne igjen ballen. Etter noen og sytti minutter spilt hadde Real Madrid drøyt 20 gjenvinninger mer enn gjestene fra Katalonia. 

Det var dog ikke bare solid forsvarsspill Real Madrid baserte seg på i søndagens Clasico. Real Madrid spilte seg ut bakfra med gode posisjonsjusteringer og spill på små marginer, det er de gode nok til og er et område i likhet med det høye presset Real Madrid har tatt store steg på. Courtois som man tidligere stilte spørsmålstegn ved i denne fasen, er nå trygg nok til å føre ballen for å danne overtall slik han gjorde ved en anledning i søndagens oppgjør da han spilte forbi gjestenes press. Tross gode prestasjoner i både etablert angrep og forsvar, er det i en annen fase undertegnede synes kampen avgjøres på. På overganger. Riktignok kommer som oftest disse situasjonene som følge av et godt press (uavhengig av presshøyde som sådan), men tempoet i overgangene samt pasningskombinasjonene i det momentet Barcelona forsøkte å gjenvinne var på et mye høyere nivå hos hjemmelaget enn gjestene. 

Zizou

Vi har nå tatt for oss et utvalg av taktiske situasjoner i søndagens El Clásico, og det kunne absolutt vært skrevet mer om de forskjellige scenariene. Det som må understrekes etter denne intense uken med to store oppgjør for Zidanes menn, er at Zinedine Zidane motbeviser en del kritikere som (fortsatt) mener den franske treneren "ikke har en plan". I begge oppgjørene den foregående uken har Real Madrid som meget bevisste hva gjelder egen kampplan, og denne er heller ikke i overkant basert på motstanderen. Pep Guardiola skrøt av Real Madrids aggressivitet i det høye presset før Manchester City kom på besøk i midtuken, den tidligere Barcelona-treneren så seg nødt til å gjøre endringer fra sin noe uvanlige 4-4-2 til det systemet spillerne er mer vant med før de fikk uttelling. Quique Setién forsøkte å gå en liknende vei, men ble nok i likhet med mange supportere i begge leire overrasket da for eksempel Marcelo var i startoppstillingen og ikke formsterke Ferland Mendy. 

Søndagens El Clásico var etter mitt skjønn i det hele tatt en triumf for Zidane og hans metoder. Det er ikke dermed sagt at Real Madrid hadde det enkelt på søndag, ei heller at det var en utklassing. Barcelona kunne fort ledet halvveis, men det sies jo at en har lov til å ha en god keeper, og i de store oppgjørene handler det veldig ofte om små detaljer som disse, og at man utnytter disse når man har muligheten. Det klarte Real Madrid, med et godt organisert forsvarsarbeid og smarte løsninger offensivt. Tabelltoppen er det igjen Real Madrid som innehar, i møte med det som utvilsomt blir en nervepirrende sesongavslutning.

Hvor tror du ligagullet ender? Hvordan kan seieren mot Barcelona motivere laget i sesongavslutningen?

Pmn6