Extra large roberto carloss

Roberto Carlos: - Det var spesielt

Roberto Carlos har sett tilbake på noen av de gode minnene han har fra Real Madrid-tiden.

En av tidenes beste venstrebacker, Roberto Carlos, hadde nylig en livesending på Instagram der han blant annet snakket om tiden sin i Real Madrid. Brassen vant Champions League tre ganger som Real Madrid-spiller, og var lenge den utlendingen med flest kamper for klubben, før Marcelo overtok den rekorden. Roberto Carlos snakket på sendingen blant annet om triumfen mot Juventus.

Et av de tre Champions League-finalene vi vant i løpet av min tid som spiller i klubben var mot Juventus. De hadde mange sjanser til å score, men vi vant til slutt 1-0. Vi vant ikke den kampen bare på grunn av kvaliteten vi hadde, men også på grunn av motivasjonen. Vi ville det mer. Jeg vil aldri glemme den kvelden. Vi dro til Plaza de Cibeles etter kampen og gatene var fulle av supportere som sang og feiret seieren. Hvis jeg må velge min favorittøyeblikk fra tiden i Real Madrid, så vil det nok være denne.

Roberto Carlos snakket i tillegg om Galactico-perioden der Real Madrid hadde spillere som Raúl, Zidane, Ronaldo, Figo og Beckham.

Når du var i garderoben så du rundt deg, og der satt Ballon D'or-vinneren, den beste spanske spilleren. toppscoreren i serien og verden beste målvakt. Det å være en del av den atmosfæren var spesielt. Jeg brukte å si til meg selv, "se hva du har oppnådd." 

Hans siste kamp for klubben var mot Mallorca i 2007 der Real Madrid også sikret LaLiga-tittelen.

Min siste kamp var 17.juni i 2007. Vi fikk besøk av Mallorca i siste serierunde, og i forkant av kampen hadde vi like mange poeng som Barcelona, som møtte Gimnastic. Hvis både vi og Barcelona vant kampene våre, ville vi stå igjen som mestere. Vi lå under 0-1 tidlig, men kom sterkt tilbake og vant til slutt 3-1. Det var en fantastisk seier. 

Den historiske venstrebacken snakket også om den nylig avdøde Lorenzo Sanz, som tidligere var Real Madrid-president.

Han var den som signerte meg og som hentet meg til klubben. Bare å tenke på han får meg til å smile. Han var en president, men han var også en supporter mer enn noe annet. Han levde for Real Madrid. Når vi tapte eller spilte uavgjort ønsket han å la oss være rolige, men når vi vant noe var han den første til å gi oss en klem. Han var som en far for oss alle. Jeg kalte han aldri Lorenzo Sanz, for meg var han presi eller president.
Pmn6