Extra large mourinho

Mourinho: - Eneste gangen jeg har grått

Jose Mourinho har tatt en prat med MARCA om tiden sin i Real Madrid.

Jose Mourinho er den fotballpersonligheten man enten elsker eller hater, men uansett så endrer det ikke på at portugiseren er en av tidenes beste trenere. Den nåværende Tottenham-treneren har oppnådd enormt mye i løpet av sin karriere, og huskes også godt på Santiago Bernabéu der han førte Los Blancos til seriegull. 57-åringen har nylig tatt en prat med MARCA.

Det er mye fint vi oppnådde i Madrid. Vi avsluttet Barcelona-dominansen, og gjorde det til og med ved å ta rekorden for flest poeng i LaLiga. Vi gjorde det på det best mulige viset. Det er ikke bare det at vi vant LaLiga, men vi gjorde det på en måte at vi skapte historie.

Mourinho forklarer videre hvordan han bygde et lag som var i stand med å konkurrere mot Barcelona.

Det var helt fundamentalt at vi bygde en spillestil som passet troppen bra. Vi skapte en identitet som passet veldig bra med de spillerne vi hadde. Selvsagt hadde vi en fantastisk tropp som hadde en god forståelse på banen med hverandre, men det viktigste var at alle dro i samme retning og hadde det samme ønsket om å lykkes.
Jeg liker ikke å snakke om individuelle spillere, for meg var alltid laget det viktigste. Alle var viktige, og de så selv at de spilte en viktig rolle mot å nå lagets mål. Callejon og Granero var to spillere som ikke startet så mange kamper, men som likevel var viktige for oss. Laget fortjente å vinne LaLiga og Champions League.

Til tross for mange fine øyeblikk i Real Madrid er det fremdeles en ting Jose Mourinho aldri glemmer...

I 2011/2012-sesongen var Real Madrid det beste laget i Spania og i Europa. Det er derfor det var tøft å takle semifinale-tapet mot Bayern München. Dessverre er det slik fotball er. Ronaldo, Kaka og Ramos, tre monstre til å spille fotball, men de er også mennesker, og bommet dessverre på straffespark. Den kvelden er eneste gangen i min karriere der jeg har grått etter et tap. Aitor Karanka (assistenten) og meg satt i bilen utenfor huset mitt og gråt.
Pmn6